Som så mange andre tema innen biologien er fôring av hund stadig omdiskutert og synes svært vanskelig å bli enige om. Dette kanskje nettopp fordi det er mange veier som fører – om ikke til Rom, så i hvert fall til suksess. Dette vil derfor ikke være noen form for propaganda eller salgsargumentasjon for en type fôr, men rett og slett et forsøk på å drøfte enkelte problemstillinger som vi som jobber på en dyreklinikk kommer borti i vår hverdag.
Mange mennesker synes å oppfatte det som oppspinn og vås når vi av og til hevder at fôringen kan være skyld i hundens dårlige hud og pels eller stadige mageproblemer. Enkelte synes å ha hørt at hunden er en alteter og at den derfor bør kunne livnære seg på nesten hva som helst – ”se bare hva de klarer å ha i seg ute i naturen av halv- og helråtne kadavere”.
Det er riktig at hunden ikke er en ren kjøtt-eter som katten. Den kan spise mer bedervet mat (kadaver) og tilføyer gjerne enkelte andre fôrstoffer til dietten om den får muligheten, men sjekk hundens tenner. Hunden er utstyrt med tenner som skal holde fast, skjære og rive. Den har ingen knutetenner som kan male og hunden har derfor heller ikke for vane å tygge maten noe særlig. Enkelte fôrstoffer som brød og poteter vil blant annet av den grunn gi veldig lite næring til en hund og i verste fall sørge for at den blir fet.
Det som også er viktig å huske på er at når vi synes vi gir hunden variert kost fordi vi gir den middagsrester, er det kanskje det motsatte vi gjør. Hva er egentlig rester? De fleste hundeeiere har ikke så god råd at de kan fôre hunden rett fra bordet med kjøtt og fisk, grønnsaker og litt kornvarer i riktig sammensetning og mengde for en hund. Kanskje den får poteter og kokte grønnsaker? Eller spaghetti og tomatsaus?
Hvis en har tid, råd og energi til å sette sammen en hjemmelaget diett til hunden, er det selvsagt ikke noe galt i det. Det er både sunt og godt. Da er det viktig at en setter seg inn i hva denne dietten egentlig må bestå av, slik at en ikke avspiser hunden med en annenrangs restematdiett.
For de aller fleste vil det være både tids- og kostnadsbesparende å kjøpe et kommersielt hundefôr, spesielt om en har en stor hund eller flere hunder.
Når det gjelder kommersielle hundefôr, er det ikke rart en kan bli forvirret. Det er en jungel der ute av ulike typer fôr til ulike hunder og behov. I all enkelhet kan en vel si at hver hundeeier må finne ut hva som passer for seg og sin(e) hund(er). Noen ganger er det helt spesielle krav til pels, aktivitet, fruktbarhet, vekst, vekt- eller helseproblemer som bestemmer valget. De aller fleste trenger dog bare ”et helt vanlig fôr” til ”en helt vanlig hund”.
Hva skal man da velge?
Som for mange andre produktgrupper, kan en si at varer forhandlet via faghandel ofte kommer med en viss sikkerhet for kvalitet. Vår erfaring er at svært mange hunder som kommer med tørr hud, matt pels som røyter hele tiden og ofte også intens kløe, bare trenger å bytte til et fôr av høyere kvalitet. Disse pasientene har ofte blitt fôret med et ”billig” fôr – og argumentet er ofte nettopp det – at det er billig, men hvor billig blir det når hunden må til dyrlege 4-5 ganger med kløe i ørene, rennende øyne, tørr hud, overproduserende og betente talgkjertler og manglende pels? Som for de fleste andre varer, har prisen ofte en sammenheng med kvaliteten.
De billige fôrmerkene har ofte ingen eller dårlig dokumentasjon av råvarenes beskaffenhet og deres fordøyelighet i hunden. Det er ikke nok å dokumentere hvor mange prosent av fett, protein og karbohydrat et fôr inneholder. Spillolje er 100% fett, skosåler inneholder proteiner og poteter eller en pose med hvitt sukker er karbohydrater, ingen ville vel lage en diett til hunden sin av spillolje, skosåler og poteter eller sukker? På posen kunne man nok fått til en sammensetning som ligner den som står bakpå de andre fôrsekkene i hylla, men vi vet ingenting om i hvor stor grad hunden kan nyttegjøre seg dette fôret. Kvaliteten og fordøyeligheten av råvarene skal derfor være testet ut, slik at vi kan være sikker på at hunden i det hele tatt kan nyttegjøre seg næringen i fôret. Hvis mesteparten av mengden en gir inn i den ene enden, kommer ut som avføring i den andre, sier det en del om fordøyeligheten. Dessuten skal fôret inneholde vitaminer, mineraler og sporstoffer, noen av disse er svært viktige for hundens sunnhet.
Vekst
Valpens vekstmønster- og hastighet er delvis genetisk bestemt og delvis miljøbestemt. Der er derfor mulig til en viss grad å påvirke veksten via fôringen. De senere årene har det vært stort fokus på hurtig vekst i forhold til utvikling av blant annet HD og AD hos hund. Det en har kommet fram til er at for ”kraftig kost” – altså fôr som inneholder for mye energi, kan påvirke veksten ved at den går for fort og at utvikling av bevegelsesapparatet derfor blir unaturlig. Når du ser etter fôr til valpen vil du derfor finne ulike typer fôr til ulike typer valper, hovedsakelig inndelt etter hvor store de er beregnet å bli når de er ferdig utvokst.
Aktivitet
I enkelte situasjoner trenger hunden svært mye energi til arbeid. Dette kan gjelde jakthunder, sledehunder eller andre brukshunder i de mest aktive periodene. Det kan også gjelde enkelte individer som har vanskelig for å legge på seg fordi de rett og slett bruker mye energi på å være til. Det kan være vanskelig for hunden å spise store nok mengder til å dekke dette energibehovet. Ved bruk av et ferdiglaget fôr, er det i slike tilfeller viktig at en liten mengde fôr gir stor mengde energi. Slike fôr inneholder gjerne mye fett som gir energi som varer, samtidig som proteinmengden også er høy.
Drektighet, fødsel og dieperioden
Dette er egentlig et kapittel for seg. I all korthet kan jeg si at tispa trenger mer energi og protein i siste del av drektigheten. Av samme grunn som ved aktivitetsfôring, at det rett og slett kan være vanskelig for henne å få i seg store nok mengder mat, er det viktig å gi hyppige, små måltider av et høyverdig fôr. En kan f.eks bruke valpefôr.
Under fødselen trenger tispa en del energi, men har ofte ikke så god apetitt. Her gir en gjerne noe helt annet som vekker apetitten og får opp blodsukkeret raskt, for eksempel havrevelling med fløte og sukker. Hun spiser også ofte en del av morkakene som kommer innimellom valpene. Disse inneholder mye energi, men gir i mange tilfeller kraftig diarè, så det kan være lurt å begrense antallet.
I dieperioden øker melkeproduksjonen kraftig de første 4 ukene. I denne perioden må tispa fôres godt gjerne med valpefôr.
Fôring både i drektighet og dieperiode er selvsagt avhengig av hvor mange valper tispa får. Et lite kull krever naturlig nok mindre og en skal vokte seg for å ikke fôre tispa så hun blir fet – noe som er veldig uheldig ved fødselen.
Fedme
Dette er dessverre et fenomen som blir mer og mer vanlig også blant kjæledyrene våre. Det er synd på hunder som er overvektige! Det ser kanskje ikke så farlig ut i ungdommen så lenge pågangsmotet er så stort at hunden virker aktiv til tross for sine ekstra kilo, men slitasjen er veldig stor på ledd og bein og hunden blir gjerne fort gammel. Fedme øker også risiko for andre sykdommer som diabetes og hjerte-/kar problemer og om hunden skulle bli syk og må i narkose for f.eks å fjerne en kul – i seg selv et rutineinngrep, kan det være risikabelt å la hunden ligge i narkose.
Grunner til at hunder blir overvektige er dels for store mengder mat – godbiter er også fetende, og for lite aktivitet. Det kan være lurt å tenke på allerede fra en har en valp i huset hvordan en skal bruke godbiter og hvordan en kan lære hunden andre former for belønning. De aller fleste hunder lar seg bestikke med mat, men om en venner dem til at det største som finnes er en lekestund med far eller mor blir de fleste like fornøyd med det. Når en gjerne vil gi hunden middagsrester eller brødskive med leverpostei, må en også være bevisst. Tilfører dette hunden riktig næring? Er det lurt å ha det i tillegg til tørrfôr eller erstatter det tørrfôr. Veldig mange hunder får altfor mye mat, rett og slett fordi en ikke tenker på at de veier bare noen få kilo og faktisk ikke trenger så mye. Det som også er viktig er at en fôrer hunden sin etter holdet og ikke etter en vekttabell i en bok. Variasjonen innenfor en rase kan være veldig stor.
Hvis hunden først er blitt for tykk og skal slankes, finnes det flere gode typer slankefôr og hos oss kan en også få hjelp og veiledning med å stadfeste grad av overvekt og legge en plan for vektnedgang. Hvis man er flink og bare gir hunden den planlagte mengden – inklusive godbiter, kommer en nokså greit i mål. Hadde det enda vært SÅ enkelt for oss å slanke oss….
Alderdom
For å forebygge enkelte problemer som er vanlig hos eldre hunder, finnes fôr som en kan gi fra hunden er ca 7 år. Slike fôrtyper inneholder mindre mengder protein for å skåne nyrene, mindre fett og energi for å unngå overvektproblemer som igjen gir økt slitasje på leddene og noen typer fôr hjelper også stive ledd.
Sykdom
Det har etter hvert kommet en lang rekke typer ferdigfôr til ulike sykdomstilstander hos hund. Disse fôrtypene har en sammensetning som skal skåne og behandle utsatte organer og forebygge videre utvikling av sykdom. Hunder har helt spesielle behov hvis de for eksempel får diagnosen atopi (allergi), eller om de har mage-tarmproblemer, lever-, nyre-, hjertesvikt, diabetes eller forkalkninger i et eller flere ledd. Det ville bli for omfattende å gå inn på alle disse fôrslagene. Generelt kan sies at i sykdomsperioder er det spesielt viktig at fôret er av høy kvalitet, særlig med tanke på fordøyelighet. Kroppens funksjoner jobber dårligere og appetitten er ofte ikke på topp, slik at det er viktig at det lille som kommer inn, tilfører byggestoffer og energi, vitaminer og sporstoffer.
Avslutningvis kan jeg vel si at en hund er ikke et menneske, ikke en katt, ikke en ulv eller bjørn og av og til ikke engang en hund når det gjelder ernæringsmessige behov. Det er STOR variasjon blant hunder når det gjelder hva de kan nyttegjøre seg og hva slags behov de har – noen er friske og blanke i pelsen om de fôres med luftsuppe og venteboller – disse hundene er kanskje genetisk mer i slekt med sine forfedre? – men en stor andel av hundene våre er ”foredlet” eller domestisert i en slik grad at de har mer sære behov og derfor er det ikke bare forvirrende, det er også bra at det er mye å velge mellom på fôr-fronten.
Har du noen spørsmål eller ønsker du å bestille time? Ta kontakt med E-Vet.
